Overtidsbetaling for deltidsansatte: Hva betyr det for din virksomhet?
Regjeringens arbeidsgruppe har levert sin rapport om overtidsbetaling for deltidsansatte, uten å bli enige om en løsning. For arbeidsgivere er dette en sak å følge tett: Dagens regler består foreløpig, men trykket for endring er økende.
Den 15. september 2026 overleverte arbeidsgruppens leder, førsteamanuensis Anette Hemmingby (BI), rapporten «Deltid: Merarbeid og overtidsbetaling» til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Gruppen har siden juni 2025 utredet om dagens regler for overtidsbetaling til deltidsansatte er forenlige med EØS-retten.
Hva er situasjonen i dag?
Etter gjeldende rett utløses overtidstillegg først når en ansatt arbeider utover full stilling (alminnelig arbeidstid). Når en deltidsansatt arbeider utover sin avtalte stillingsprosent, men fortsatt innenfor alminnelig arbeidstid, regnes dette som «merarbeid». Mens overtid gir minst 40 prosent tillegg, gir ikke merarbeid noe lovbestemt krav på tillegg. Dette systemet gjelder fortsatt, og arbeidsgruppen har ikke foreslått noen umiddelbar endring.
Hvorfor står saken på dagsordenen?
Bakgrunnen for rapporten er avgjørelser fra EU-domstolen (Lufthansa-saken i 2023 og Dialyse-saken i 2024), som slår fast at det å bruke samme terskel for overtidsbetaling for deltids- og heltidsansatte kan utgjøre ulovlig forskjellsbehandling, med mindre forskjellsbehandlingen kan begrunnes objektivt. To norske tingrettsdommer (ikke rettskraftige) har allerede tilkjent deltidsansatte etterbetalt overtid for merarbeid med grunnlag i EØS-retten. Dette er altså ikke en sak arbeidsgiversiden eller regjeringen selv har tatt initiativ til, men noe som er drevet frem av rettsutviklingen i EU.
Partenes posisjon i rapporten
NHO, KS, Virke og Spekter har i arbeidsgruppen argumentert for at dagens regler bør videreføres. Hovedpunktene i argumentasjonen er:
Avgjørelsene fra EU-domstolen gjaldt konkrete tyske tariffavtaler i privat sektor, og gir etter arbeidsgiversidens syn begrenset veiledning for hvordan norske regler bør utformes. Spørsmålet om forskjellsbehandling må vurderes konkret opp mot den enkelte ordnings formål, faktiske virkninger og kontekst, ikke som en generell dom over det norske systemet. Norge har dessuten en vid skjønnsmargin i sysselsettingspolitikken, og dagens regler må ses som del av en helhetlig regulering som skal fremme høy sysselsetting og et velfungerende arbeidsmarked.
Arbeidsgiversiden peker videre på at en generell regel om overtidsbetaling for merarbeid kan svekke insentivene til å tilby heltidsstillinger, redusere fleksibiliteten i bemanningen, gi svakere bemanningsrobusthet og gjøre driften mer krevende. Det pekes også på risiko for lavere verdiskaping og redusert tjenestekvalitet dersom reglene endres uten grundig vurdering.
Arbeidstakersiden (LO, Unio, Akademikerne og YS) mener derimot at rettstilstanden er avklart etter EU-domstolens avgjørelser, og at norsk praksis må endres i tråd med dette. Partene har med andre ord ikke klart å samle seg om en felles anbefaling, og saken går nå videre til departementet.
Hva bør arbeidsgivere gjøre nå?
Rapporten fører ikke til noen regelendring i seg selv, og dagens regler om merarbeid og overtid gjelder fortsatt. Departementet har imidlertid varslet at det nå starter arbeidet med et høringsnotat, at ekstern ekspertbistand vil hentes inn, og at det vil være videre dialog med partene. Statsråd Stenseng har samtidig understreket at dette ikke er en sak som skal avgjøres raskt.
Frem mot en eventuell høring kan det være grunn for arbeidsgivere til å:
Kartlegge eget omfang av merarbeid blant deltidsansatte, og vurdere den økonomiske eksponeringen dersom merarbeid på sikt skulle likestilles med overtid.
Følge med på høringsprosessen, særlig dersom virksomheten er i en bransje med mye deltid og merarbeid (helse/omsorg, varehandel, overnatting/servering).
Vurdere om bemannings- og vaktplanlegging er robust nok til å tåle strengere krav til kompensasjon for arbeid utover avtalt stillingsprosent.
Merke seg at reglene om fortrinnsrett til ekstravakter og rett til redusert arbeidstid for deltidsansatte også kan bli berørt av det videre arbeidet, ikke bare selve overtidsspørsmålet.
Vi mener
Rapporten gir ingen avklaring, og den fjerner heller ikke usikkerheten. Med et justert mandat som forutsatte regelverksendring, og et departement som signaliserer at endringer trolig er nødvendige, er spørsmålet etter vårt syn ikke lenger om reglene endres, men hvordan og når. Endelig rettslig avklaring får vi neppe før spørsmålet har vært behandlet i Høyesterett.
For arbeidsgivere er det viktigste rådet derfor å forberede seg på et tosporet løp: rettslig avklaring gjennom domstolene og politisk avklaring gjennom lovarbeid. Virksomheter som allerede nå har oversikt over egen eksponering, vil stå langt bedre rustet – både til å håndtere eventuelle etterbetalingskrav og til å tilpasse bemanningsmodellene hvis nye regler kommer.
Har du spørsmål om hvordan dette påvirker din virksomhet, eller trenger bistand med å tilpasse rutiner og dokumentasjon - ta gjerne kontakt med en av våre advokater.
