Revisjon av EUs forordning om grensekryssende transport av avfall

Det har lenge vært varslet en revisjon av EUs avfallseksportforordning, og mange har vært spente på hvor langt kommisjonen ville gå. Nå er forslaget her. Vi har oppsummert hva det betyr for deg og din virksomhet.

Revisjonen av EUs forordning for grensekryssende transport av avfall (forordning (EF) nr. 1013/2016) kan oppsummeres med noen hovedtrekk.

Det blir sterkere restriksjoner på eksport av avfall til land som ikke er tilsluttet OECD-vedtaket, økt tilsyn og vanskeligere å eksportere avfall innad i EU til deponi. Det vil i visse tilfeller bli enkelte å eksportere innad i EU til gjenvinning. Forslaget vil trolig føre til økt politisk fokus innad i EU på at hvert enkelt medlemsland må sørge for å ha egen nasjonal deponikapasitet (eller redusere mengdene til deponi).

Fra et rettslig synspunkt vil det bli mer fokus på grensen mellom deponering (som sluttbehandling (D)) og tilbakefylling (som gjenvinning (R)), samt sterkere press mot å klassifisere flere stoffer og gjenstander som «produkter». EU varsler at det vil bli utarbeidet nærmere kriterier for enkelte avfallsstrømmer for å klargjøre grensen mellom avfall og produkt.

EU kommisjonen la frem sitt forslag til endringer av forordningen om grensekryssende avfall i går, se pressemeldingen her. Forslaget til endringer var et av flere tiltak som ble varslet av kommisjonen som en oppfølging av EUs «Green Deal» og handlingsplanen for en «sirkulærøkonomi». I tillegg til forslag om revisjon av transportregelverket ble det også fremlagt regelverk som skal bidra til å hindre avskoging, samt en ny «Jordstrategi». I høringsrunden knyttet til transportforordningen var det flere av høringsinstansene som tok til ordet for stans av avfallseksport av ut av EU. Så langt gikk imidlertid ikke kommisjonen. Det overordnede systemet ligger i all hovedsak fast, men med ytterligere restriksjoner på eksporten ut av EU til land som ikke er tilsluttet OECD-vedtaket og enkelte andre endringer, jf. nedenfor.

Hovedtrekkene i forslaget

I forbindelse med fremleggelse av forslaget til endringer i transportforordningen, er det blitt utarbeidet en kommunikasjon (informasjonsskriv) fra kommisjonen, som oppsummerer forslaget, kan finnes her.

De viktigste forslagene er som følger:

· Nye restriksjoner på eksport av avfall til land som ikke er tilsluttet OECD-vedtaket

· Nye restriksjoner på eksport av avfall til deponi og forbrenning innad i EU

· Det vil lagt opp til et system for gjenvinningsanlegg som møter nye standarder fra EU kan bli «preakseptert», slik at eksport til slike anlegg blir enklere.

· Digitalisering av meldesystemet

· Økt tilsyn og kontroll med transport av avfall 

· Harmoniserte kriterier på EU-nivå for når visse typer avfall skal anses om produkt.

Det mest overraskende ved forslaget er at man ser for seg å legge ytterligere restriksjoner for eksporten av avfall til deponi og forbrenning innad i EU, noe som for øvrig er i tråd med avfallshierarkiet som EU-kommisjonen også kommenterer i forslaget. Dette vil trolig ha en del konsekvenser. Endringene vil i større grad tvinge det enkelte medlemsland til å sørge for å egen deponikapasitet, eller alternativt at det iverksettes særskilte virkemidler for å hindre at avfall går på deponi nasjonalt. Over tid er det grunn til å tro at vi får se en mer aktiv holdning fra de enkelte medlemsland i forhold egen deponikapasitet og en mer aktiv virkemiddelbruk. Det at regelverket nå i større grad skiller ut deponering som en sluttbehandlingsløsning man ikke ønsker å eksportere til, så gjør det at det rettslige skillet mellom hva som er deponering og hva som er gjenvinning i form av tilbakefylling vil øke i aktualitet og viktighet.

Eksport av avfall til land som ikke var tilsluttet OECD-vedtaket var allerede sterkt begrenset i den nåværende transportforordningen. Avfall til slike land skal bare nå kunne skje om det enkelte land eksplisitt har åpnet for dette. Dette fører til et økt press på grensen mellom produkt og avfall. Trolig vil dette føre til at enkelte virksomheter må tilpasse seg i større grad. Eksempelvis er det grunn til å tro at flere virksomheter i større grad vil måtte klargjøre avfallet for direkte bruk som råvare før det blir sent ut av Europa. Det er derfor sannsynlig at man i Europa vil se en større grad av industriell forbehandling av avfall før en eksport eventuelt finner sted, noe som i utgangspunktet vil være positivt.

Det synes rimelig klart at EU-kommisjonen også ser risikoen for en økning av «feilklassifisering» av avfall som produkt. Det foreslås derfor at det for enkelte avfallstyper skal fastsettes kriterier for å skille avfall fra «brukte produkter». Dette skjer sammen med et vesentlig økt fokus på kontroll av transport av avfall, hvor det også foreslå at det skal opprettes en EU-ledet «innsatsgruppe» som skal følge opp kontroll og tilsyn med avfallseksport i samarbeid med medlemslandene. Sistnevnte er på ingen måte helt ukontroversielt.

Forslaget skal til forhandling i både Europaparlamentet og Europarådet før et endelig forslag blir vedtatt. Det er imidlertid høy grad av sannsynlighet for at begrensningene på eksport ut av EU og begrensningene på eksport til deponi og forbrenning innad i EU blir vedtatt. 

Kontaktpersoner

Einar Bratteng

+47 482 91 788

einar@berngaard.no