Fokus på samfunnshensyn og enklere regler for mindre offentlige anskaffelser i forslag til ny anskaffelseslov
1 Forslag til ny anskaffelseslov
Nærings- og fiskeridepartementet avga i forrige uke Prop. 147 L (2024-2025) om endringer i anskaffelsesloven. Det første punktet som prioriteres er å samle og samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser, inkludert regler om klima- og miljøhensyn og sosial bærekraft. Anskaffelsesregelverket pålegger videre offentlige oppdragsgivere en del byråkrati, som i noen tilfeller ikke lar seg forsvare med verdien av det som skal anskaffes. Departementet prioriterer derfor i første omgang også å innføre enklere regler for mindre anskaffelser.
Lovforslaget er første steg i en større revisjon av anskaffelsesregelverket, og bygger på NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser – første delutredning og NOU 2024: 9 Ny lov om offentlige anskaffelser – andre delutredning. Som følge av EUs pågående revisjonsarbeid med direktivene for offentlige anskaffelser, har departementet imidlertid valgt å avvente en god del av forslagene som anskaffelsesutvalget fremmet i NOU-ene.
2 Tredobling av terskelverdi
Departementet understreker viktigheten av bærekraftig og effektiv ressursbruk, og foreslår å øke innslagspunktet for anskaffelsesregelverket til 300 000 kroner ekskl. mva. i tillegg til at den skal inflasjonsjusteres årlig. Det er positivt at terskelverdien økes da nåværende terskel stammer fra 2006 og ikke har blitt justert siden. Samtidig etterspurte flere instanser i høringsrunden en mer treffende begrunnelse for den foreslåtte grensen på 300 000 kroner ekskl. mva. Til sammenligning er terskelverdien for det nasjonale regelverket i Danmark i praksis satt til 750 000 kroner ekskl. mva.
Nivået på terskelverdien bygger på en avveining av hensynene til blant annet bærekraft og effektiv ressursbruk. Det kan forventes at departementet følger opp og vurderer om den foreslåtte terskelverdien får den ønskede virkningen om mer effektiv ressursbruk hos oppdragsgiver, dersom lovforslaget blir vedtatt. En utbredt barriere blant oppdragsgivere er nettopp knapphet på ressurser for å sikre etterlevelse av dagens anskaffelsesregelverk, samtidig som anskaffelsen skal dekke oppdragsgivers behov. En høyere terskelverdi vil kunne bidra positivt til å frigjøre oppdragsgivers ressurser i de mindre anskaffelseskonkurransene.
3 Flere pålagte hensyn i oppdragsgivers anskaffelsespraksis
Proposisjonen fremhever behovet for strategisk styring og en helhetlig tilnærming til samfunnshensyn, og foreslår å konsolidere og klargjøre disse hensynene i loven. Det følger allerede av dagens regelverk at oppdragsgivere må innrette sin anskaffelsespraksis for å ivareta hensyn til klima, miljø og menneskerettigheter. Dersom forslaget i proposisjonen vedtas, må oppdragsgivere i tillegg sørge for at sosiale forhold, sikkerhet og beredskap samt innovasjon blir integrert i egen anskaffelsespraksis gjennom strategi og rutiner.
Etter vår oppfatning er forslaget fornuftig i forhold til et alternativ som pålegger oppdragsgiver konkrete plikter til å innta hensynene i hver anskaffelse. Det er oppdragsgiver som kjenner sin egen virksomhet og behov best, og derfor er mest egnet til å prioritere hvilke konkurranser som best fremmer de aktuelle hensynene. En plikt til å utarbeide strategi og rutiner som vurderer og prioriterer de aktuelle hensynene på overordnet nivå fremstår da som en god løsning. Kravet til inkludering av hensynene i anskaffelsespraksisen vil videre være relativt ut fra størrelsen på oppdragsgivers virksomhet.
4 Nytt unntak i bestemmelse om å hensynta klima og miljø
Anskaffelsesforskriften § 7-9 fikk stor oppmerksomhet da den ble vedtatt sommeren 2023, og trådte i kraft i samme form i 2024, blant annet som følge av vanskelige rettslige og faktiske spørsmål om krav eller tildelingskriterier er best egnet til å ivareta klima- og miljøhensyn i den enkelte anskaffelse. Undersøkelser gjennomført av DFØ viser imidlertid at bestemmelsen har hatt ønsket effekt, da det har vært en tydelig økning i bruk av krav og kriterier for å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Samtidig kan ikke departementet vise til den konkrete effekten anskaffelsesforskriften § 7-9 har hatt på klima og miljø.
Bestemmelsen om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser foreslås å bli videreført i ny anskaffelseslov, men med to viktige endringer. For det første foreslår departementet at oppdragsgivere kan kombinere tildelingskriterier og krav som unntak fra hovedregelen om 30% vekting av klima eller miljø som tildelingskriterium. Oppdragsgiver vil da kunne avhjelpe en lavere vekting enn 30% gjennom å stille klima- og miljøkrav.
For det andre foreslås det å fjerne vilkåret om at tildelingskriterier kan erstattes av krav dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Klart-vilkåret kan virke uforholdsmessig for oppdragsgiver ved at store ressurspådrag kan være nødvendig for å dokumentere effekten av å stille krav fremfor tildelingskriterium. Dette er uheldig ut fra et nytte-kostperspektiv når den potensielle klima- eller miljøeffekten for den aktuelle anskaffelsen er lav. I dag risikerer man at oppdragsgiver ungår å stille krav i frykt for å bryte bestemmelsen, men oppdragsgiver risikerer i så fall å betale svært dyrt for lav klima- eller miljøeffekt.
Begge forslagene til endring fremstår samlet som positivt da det vil kunne gi oppdragsgiver bedre forutsetninger for å balansere betalingsvilligheten opp mot klima- og miljøeffekten av det som skal anskaffes. De foreslåtte endringene samsvarer godt med både forholdsmessighetsprinsippet og realiteten om presset økonomi blant mange offentlige oppdragsgivere. Ved å kunne bruke mindre ressurser i anskaffelser av varer og tjenester med potensielt lav klima- og miljøeffekt, og redusere betalingsvilligheten for miljø og klima i slike anskaffelser, vil oppdragsgivere kunne omdisponere mer av ressursbruken og eget budsjett til anskaffelser hvor potensialet for klima- og miljøeffekt er større.
5 Venter på nye EU-direktiver
For offentlige anskaffelser over EØS-terskelverdi bygger det norske regelverket på anskaffelsesdirektivet, forsyningsdirektivet, konsesjonsdirektivet og direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Som følge av at de fire gjeldende EU-direktivene viser seg å ikke ha god nok effekt på anskaffelser på tvers av landegrenser, og tildeling av kontrakter til små og mellomstore bedrifter, har EU-rådet oppfordret EU-kommisjonen til å vurdere en revisjon av EUs anskaffelsesregelverk i løpet av kommisjonsperioden 2024-2029.
Av den grunn valgte departementet i denne omgang ikke å følge opp anskaffelsesutvalgets forslag om å ta anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften eller konsesjonskontraktforskriften inn i lov. EU-kommisjonen synes imidlertid å ta sikte på å fullføre revisjonen av EU-direktivene i løpet av 2026. Det gjenstår derfor å se hvilke endringer EUs revisjonsarbeid vil medføre, og i hvilken grad de vil få betydning for anskaffelsesutvalgets forslag til endringer av anskaffelsesregelverket.
