Blålysdommen: Risikofordeling og funksjonsansvar i delt entreprise – LH-2024-159305

 
 

Sakens bakgrunn

Hålogaland lagmannsrett behandlet i dommen fra april 2025 en tvist mellom Fauske kommune og totalentreprenøren Roald Madsen AS, knyttet til sluttoppgjøret etter en totalentreprise for grunnarbeider til et nytt «blålyssbygg» med utomhusarealer i Fauske kommune. Bygget skulle samle brannberedskap, kommunal legevakt, Sivilforsvaret, og ambulansetjenesten, samt kommunens tekniske tjenester under ett tak. 

Prosjektet ble opprinnelig utlyst som en generalentreprise, men da det ikke kom inn noen tilbud, ble det i 2019 besluttet å dele prosjektet i tre separate totalentrepriser; utendørsarbeider (grunn), bygg med fundamentering og tekniske anlegg.

I april 2020 ble det inngått kontrakter mellom kommunen og tre entreprenører: Roald Madsen AS for utomhusarbeider (grunn), Fauskebygg AS for bygg med fundamentering og Rørlegger’n Fauske AS for de tekniske arbeidene.

Kontrakten mellom kommunen og Roald Madsen var en totalentreprise etter NS 8407, med enkelte endringer. Det var blant annet avtalt risikoovergang etter punkt 24.1, som innebar at entreprenøren overtok risikoen for valg av løsninger og prosjektering – også der disse var utarbeidet av byggherren.

I kravspesifikasjonen for grunn og fundamentering var det fremlagt en geoteknisk vurdering fra Rambøll som skulle legges til grunn i prosjektet. I den geotekniske vurderingen stod det blant annet at grunnen i området var meget setningsømfintlig, og at det burde masseutskiftes i god tid før byggestart. Hva gjaldt setninger for bygg stod det følgende:

"Det kan med fordel også legges ut en forbelastning på byggetomta, for eksempel 1,0m tunge masser over fundamentnivå. Oppfylling over fundamentnivå må gjøres med lette fyllmasser. … Vurderinger vedr setninger må verifiseres og evt revideres når nærmere detaljer med hensyn på nivå og laster foreligger".

Roald Madsen engasjerte Sweco som egen geoteknisk rådgiver. Sweco prosjekterte en ny og mer omfattende løsning for forbelastning som innebar en ca. seks meter høy forbelastning med liggetid på seks måneder. Roald Madsen fremsatte krav om fristforlengelse og vederlagsjustering for økte masser til forbelastningen. Kommunen avviste kravet. Sweco utarbeidet da enda en ny prosjektering med én til tre meter forbelastning, i tillegg til lette fyllmasser. Forbelastningen ble deretter utført. Fauskebygg, som skulle har startet sitt arbeid i mai 2021, fikk en forsinkelse i oppstart av sine arbeider til oktober 2021.

Det oppsto uenighet om omfanget og ansvaret for de endrede forutsetningene for forbelastning av byggetomten, som førte til en forsinkelse i prosjektet på rundt syv måneder. Roald Madsen krevde tilleggsbetaling og fristforlengelse, mens kommunen krevde dagmulkt og tilbakebetaling for et allerede utbetalt beløp.

Hovedspørsmålet for lagmannsretten var hvem som hadde ansvaret for forsinkelsen i prosjektet. Saken reiste spørsmål om risikofordeling for grunnforhold i totalentrepriser og en entreprenørs ansvar for forsinkelse hos sideentreprenør, når det er avtalt risikoovergang for byggherrens prosjektering.

Rettens vurdering

Lagmannsretten kom til at Roald Madsen var ansvarlig for forsinkelsen i prosjektet, herunder forsinkelser i oppstarten til sideentreprenør Fauskebygg. Retten ga også Fauske kommune medhold i dagmulktskravet. Etter kontrakten, som var basert på NS 8407 med enkelte endringer, hadde Roald Madsen et totalansvar for prosjektering og utførelse, hvilket inkluderte løsninger utarbeidet av byggherren. Lagmannsretten la til grunn at Roald Madsen både kunne og burde ha sørget for ferdigstillelse av prosjektering av forbelastning på et tidligere tidspunkt, slik at forsinkelse ikke hadde oppstått. Roald Madsen måtte derfor også bære ansvaret for at forbelastningen først var ferdig utlagt i mars 2021, noe som forsinket Fauskebyggs oppstart.

Lagmannsretten viste til tolkningsregelen i NS 8407 punkt 2.2, hvor det fremgår at funksjonskrav og krav til løsninger i konkurransegrunnlaget går foran entreprenørens tilbud, med mindre det er tatt uttrykkelig forbehold. Roald Madsen hadde ikke tatt slike forbehold. Det ble videre lagt til grunn at kontrakten var en fastpriskontrakt uten regulerbare mengder for forbelastning, og at Roald Madsen dermed bar risikoen for at løsningen byggherren hadde prosjektert måtte justeres.

Et sentralt spørsmål var også om kommunen kunne kreve tilbakebetaling for utbetalte beløp til Roald Madsen for ekstra steinmasser som kommunen ikke var forpliktet til å betale. Retten kom til at kommunen hadde betalt av ren velvillighet uten at det var tatt forbehold. De kunne derfor ikke kreve beløpet tilbake etter læren om condictio indebiti.

Roald Madsen fikk delvis medhold i enkelte vederlagskrav, blant annet knyttet til fundamentprosjektering og håndtering av høyspentkabel, men fikk ikke medhold i krav om fristforlengelse.

Hva betyr dommen i praksis?

I prosjekter hvor det skal inngås fastpriskontrakter uten regulerbare mengder er det viktig at entreprenøren foretar grundige risikovurderinger (geoteknikk, mengder) før tilbud inngis, og at eventuell risiko prises inn. Byggherren bør på sin side klargjøre om fastpris betyr at alle mengdeavvik bæres av entreprenøren, eller spesifikt angi om visse mengder skal reguleres.

Dersom det i kontrakten er ønskelig at totalentreprenøren overtar risikoen for byggherrens prosjektering er det viktig at entreprenøren for kontraktsinngåelse vurderer nøye hvilken prosjektering de overtar risikoen for, og tar klare forbehold dersom materialet fremstår ufullstendig eller usikkert. Ofte er entreprenøren under tidspress, men avtalt risikoovergang innebærer like fullt en realitet som kan koste entreprenører dyrt om feil i prosjekteringsmaterialet ikke avklares i konkurransefasen, eller varsles innen den avtalte fristen etter kontraktsinngåelsen.

Dommen stiller også opp strenge vilkår for at en part skal kunne kreve tilbakebetalt utbetalte krav under en entreprisekontrakt etter læren om condictio indebiti. Dersom byggherren velger å foreta en betaling under press eller usikkerhet, er det derfor viktig at byggherren tar et klart og skriftlig forbehold om dette. Entreprenøren bør på sin side sørge for at kravet er dokumentert, slik at sannsynligheten for et etterfølgende tilbakebetalingskrav reduseres.

Trenger du bistand til kontraktsgjennomgang eller uenigheter i pågående entrepriseprosjekter? Ta gjerne kontrakt med vår entrepriseavdeling.

 

Kontaktpersoner