Omtalesaker fra forslaget til Statsbudsjett for 2027
Statsbudsjettets omtalesaker fungerer som regjeringens orienteringer og statusrapporter til Stortinget, og bærer i år preg av rutinemessig oppfølging framfor store politiske nysatsinger. Disse sakene gir en deskriptiv status på pågående prosjekter, evalueringer og svar på tidligere anmodningsvedtak, uten at de inneholder umiddelbare krav om nye bevilgninger eller endringer.
1. Skattemessig innbetalt kapital
Departementet mener dagens regler er ressurskrevende og åpner for uønsket skatteplanlegging. Hovedproblemet er at skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen ved overdragelse, uavhengig av hva ny aksjonær har betalt.
To likestilte alternativer har vært på høring:
Skattefriheten for historisk innbetalt kapital videreføres, men begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi.
Skattefri tilbakebetaling tillates inntil aksjonærens inngangsverdi, uavhengig av historisk innbetalt kapital på aksjen.
Høringen viser bred støtte for å endre reglene, men uenighet om modell. Departementet vurderer fortsatt saken og foreslår ingen endring fra 1. januar 2027.
Betydning: Ingen umiddelbar regelendring, men tydelig risiko for senere innstramming.
Berører: Personlige aksjonærer, holdingselskaper, eierfamilier, kjøpere av aksjer med innbetalt kapital, kapitalnedsettelser, fisjoner, fusjoner, generasjonsskifter og utbytteplanlegging.
2. Prisrådet for havbruk
Stortinget ba om at normprisordningen og Prisrådet avvikles fra inntektsåret 2027. Regjeringen mener imidlertid at det er nødvendig å videreføre ordningen i 2027 mens alternativer utredes.
Departementet vurderer hovedsakelig:
at selskapene selv fastsetter markedsverdien ved merdkanten, under kontroll av Skatteetaten
en justert ordning med bindende normpriser.
Regjeringen tar sikte på høring våren 2027 og forslag i statsbudsjettet for 2028. Prisrådet videreføres derfor i 2027.
Berører: Havbruksselskaper, integrerte oppdrettskonsern, Fiskeridirektoratet, Skatteetaten og kommuner som mottar havbruksinntekter.
3. Merverdiavgift ved donasjon av næringsmidler
Stortinget ba regjeringen sørge for at det ikke er mer lønnsomt å destruere mat enn å donere den. Departementet viser til at det siden 2016 har vært mva-fritak for næringsmidler som gis til mottaker registrert i Enhetsregisteret og deles ut på veldedig grunnlag. Varer av bagatellmessig verdi, inntil 200 kroner, kan også deles ut direkte uten uttaksmerverdiavgift.
Departementet mener fritaket fungerer etter hensikten og at kravet om registrering i Enhetsregisteret ikke utgjør noe vesentlig hinder. Det foreslås derfor ingen regelendring, og Stortingets anmodning anses fulgt opp.
Berører: Dagligvarekjeder, matprodusenter, grossister, matsentraler og ideelle organisasjoner.
4. Sirkulær økonomi: skatter og avgifter
Kapitlet behandler forslag fra ekspertgruppen for sirkulær økonomi. Det innføres ikke en samlet pakke, men departementet vurderer hvert virkemiddel særskilt.
Naturavgift
Departementet mener en generell naturavgift krever bedre kunnskap om verdsetting av tapte økosystemtjenester. Først skal den pågående utredningen av avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer ferdigstilles. Det igangsettes derfor ikke nå en egen utredning av en bred naturavgift.
Berører: Utbyggere, eiendom, energi, samferdsel, kommuner og annen arealkrevende virksomhet.
Sand, grus og pukk
Regjeringen vil verken innføre eller utrede en slik avgift. Den viser til at avgiften vil øke kostnadene for bygg og anlegg, og at økt ombruk kan gi mer transport, mellomlagring og arealbruk.
Berører: Bygg- og anleggsvirksomheter, pukkverk, offentlige byggherrer og eiendomsutviklere.
Tekstilavgift
Departementet omtaler behovet for mer målrettede virkemidler mot tekstilavfall. I forbindelse med forliket om revidert nasjonalbudsjett 2026 skal regjeringen vurdere ulike virkemidler, herunder utrede en tekstilavgift. Dette må ses sammen med reduksjonen i tollavgiften på klær.
Berører: Tekstilprodusenter, importører, kleshandel, netthandel og forbrukere.
Plastemballasje
Forslaget om en særavgift på plastemballasje vurderes opp mot eksisterende miljøavgifter og produsentansvarsordninger. Det fremmes ikke forslag om en ny avgift i 2027-budsjettet.
Berører: Matvare-, emballasje-, handels- og avfallsbransjen.
Mineralgjødsel
En ny avgift på mineralgjødsel omtales, men foreslås ikke innført i budsjettet.
Berører: Jordbruket, gjødselprodusenter og importører.
Klimagassutslipp fra husdyr
En særavgift på utslipp fra husdyr omtales som mulig virkemiddel, men fremmes ikke som forslag.
Berører: Husdyrhold, jordbruk og matproduksjon.
Fosfor og nitrogen fra havbruk
En avgift på utslipp av fosfor og nitrogen fra havbruk omtales, men foreslås ikke innført nå.
Berører: Havbruksnæringen og vertskommuner.
Deponering av avfall
Muligheten for avgift på deponering behandles, men det fremmes ikke et konkret avgiftsforslag for 2027.
Berører: Avfallsanlegg, kommuner, industri og bygg- og anleggsvirksomheter.
Mva på brukte varer
Departementet vurderer forslag om gunstigere mva-behandling av brukte varer i lys av merverdiavgiftens funksjon som generell skatt på forbruk og eksisterende avanseregler. Det fremmes ikke en generell mva-lettelse i budsjettet.
Berører: Bruktbutikker, markedsplasser, forhandlere og ombruksvirksomheter.
Mva på reparasjoner
Redusert mva på reparasjonstjenester vurderes, men departementet fremmer ikke forslag om dette. Hensynet til reparasjon og levetid veies mot prinsippet om et bredt mva-grunnlag og administrative avgrensningsproblemer.
Berører: Reparasjonsbransjen, håndverkere, elektronikk-, tekstil- og møbelvirksomheter.
Andre forslag og toll
Kapitlet omtaler også andre skatte-, avgifts- og tollvirkemidler for sirkulær økonomi. Hovedlinjen er at virkemidlene må være treffsikre og ikke skape større administrative kostnader eller vridninger enn miljøgevinsten tilsier.
5. Dokumentavgift: riving mot «rehabilitering»
Ved førstegangsoverføring av helt nyoppført bygg eller bygg under arbeid beregnes dokumentavgift bare av tomteverdien. Ved salg etter rehabilitering beregnes avgift av hele eiendommens verdi. Dette kan isolert gi et avgiftsmessig insentiv til å rive og bygge nytt fremfor å rehabilitere.
Departementet vurderer to alternativer:
Avvikle særregelen for nybygg, slik at dokumentavgift beregnes av tomt og bygg.
Utvide særregelen til rehabiliterte bygg.
Departementet mener det er usikkert hvor stor betydning dokumentavgiften faktisk har for valget. Departementet mener begge alternativene kan få negative konsekvenser for bygge- og eiendomsnæringen og skape administrative problemer. Det foreslås derfor ingen endring. Satsen forblir 2,5 prosent.
Vi reagerer på ordbruken «rehabilitering». Den pågående debatten om temaet knytter seg i hovedsak til konvertering av bygg fra næring til bolig, ikke «rehabilitering».
Berører: Eiendomsutviklere, boligutviklere, rehabiliteringsprosjekter, entreprenører, investorer, boligkjøpere og Kartverket.