Ny avgjørelse fra Høyesterett: Arbeidsgiver har ingen plikt til å vurdere omplassering ved avskjed

Høyesterett har i HR-2025-1687-A slått fast at arbeidsgiver ikke har plikt til å vurdere omplassering når en arbeidstaker avskjediges. Dommen avklarer et prinsipielt spørsmål i arbeidsretten og illustrerer et tydelig skille mellom avskjed og oppsigelse.

Bakgrunn
Saken gjaldt en sykepleier ansatt i Tana kommune, som ble avskjediget etter å ha slått en lettere psykisk utviklingshemmet bruker med flat hånd i ansiktet. Flertallet i lagmannsretten viste til Høyesteretts dom i «helsefagarbeider-saken» (HR-2024-1188-A), der retten åpnet for en begrenset plikt til å tilby annet arbeid ved oppsigelser begrunnet i arbeidstakers forhold. Høyesterett kom imidlertid enstemmig til motsatt resultat.

Høyesteretts vurdering
Høyesterett tok utgangspunkt i om arbeidsgiver har en plikt til å vurdere omplassering i avskjedssaker, og i hvilken grad en slik plikt eventuelt kan eksistere etter aml. §15-14.

Retten viser til at terskelen for avskjed er høy, men at når den først er oppfylt, er det nettopp fordi forholdet er så alvorlig at en fortsatt tilknytning til arbeidsgiver ikke er mulig. Om dette uttalte Høyesterett i dommens avsnitt 37:

«En avskjed innebærer at arbeidsavtalen bringes til opphør umiddelbart, uten noen oppsigelsesfrist. Det er derfor en alvorlig reaksjon … Terskelen for avskjed er dermed høyere enn for oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold og er forbeholdt alvorlige pliktbrudd»

Oppsigelse innebærer normalt en oppsigelsestid, mens avskjed medfører at arbeidsforholdet opphører umiddelbart.

Ved slike alvorlige pliktbrudd, har Høyesterett nå slått fast at arbeidsgiver ikke har noen plikt til omplassering:

«Dersom et mislighold av arbeidskontrakten er så alvorlig at arbeidsgiver kan kreve at arbeidstaker må gå fra stillingen umiddelbart, er det dermed vanskelig å se for seg at arbeidsgiver skal ha noen plikt til å vurdere omplassering» (avsnitt 47).

Kjernen i dommen er klar: Når vilkårene for avskjed er oppfylt, kan arbeidsgiver stoppe ved avskjed. Det er ikke nødvendig å vurdere tiltak som omplassering.

Praktisk betydning

Høyesterett slår dermed fast at plikten til å vurdere omplassering, slik den ble formulert i helsefagarbeiderdommen, ikke gjelder ved avskjed.

For arbeidsgivere gir dommen større forutsigbarhet. I saker med alvorlige tillitsbrudd kan det ikke kreves at arbeidsgiver skal vurdere andre stillinger før avskjed.

Saken reiser et prinsipielt spørsmål om stillingsvernet, og Høyesterett fritok arbeidstakeren for sakskostnader da avgjørelsen har generell betydning for både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Dommen vil derfor være et viktig referansepunkt i fremtidige saker hvor avskjed er tema.

Har du spørsmål til dette? Ta gjerne kontakt med en av våre advokater.