Regjeringen dropper krav til bygging av tilfluktsrom i nybygg – men den regulatoriske usikkerheten forsterkes
Den varslede gjeninnføringen av en generell byggeplikt i nybygg er lagt til side i det nye høringsutkastet om tilfluktssteder av 19.06.2026 – og bygg- og eiendomsbransjen jubler. Samtidig er høringsnotatet tydelig på at sikkerhetsnivået skal heves, og foreslår et mer fleksibelt system for å oppnå dette.
Forslaget legger opp til at en eventuell byggeplikt ikke skal følge direkte av forskriften, men av annet regelverk – særlig plan- og bygningsretten. Dette innebærer at sentrale forutsetninger for når og hvordan krav kan stilles fortsatt er under utvikling.
Et sentralt grep er at kommunene får en tydeligere rolle i å kartlegge behovet for tilfluktskapasitet og vurdere lokale tiltak, herunder muligheten til å pålegge utbyggere å etablere tilfluktsrom. Samtidig er det i begrenset grad konkretisert hvilke terskler som gjelder og hvordan dette handlingsrommet skal anvendes – noe som i praksis forsterker det skjønnsmessige elementet. Høringsnotatet åpner også for at enklere løsninger som dekningsrom kan benyttes, og at kommuner i visse tilfeller kan kreve bruksrett til eksisterende bygg som dekningsrom med krav om klargjøring innen 72 timer, hvilket ytterligere utvider det lokale handlingsrommet.
For private tiltakshavere videreføres dermed – og til dels forsterkes – den regulatoriske usikkerheten. Høringsnotatet peker selv på at byggenæringen over tid har håndtert usikkerheten om fremtidig byggeplikt, blant annet gjennom kontraktsregulering av risiko for nye myndighetskrav.
Samlet sett innebærer forslaget en forskyvning fra klare, generelle krav til et system preget av lokal forvaltning. Dette kan gi mer treffsikre tiltak i et sikkerhetsperspektiv – men også mindre forutsigbare rammer for utbyggere, der krav i større grad kan oppstå prosjektspesifikt og løpende i plan- og byggesaksprosessen.
Av den grunn er det fortsatt behov for å håndtere usikkerheten og regulere risiko i utbyggingskontrakter. Hos Berngaard bistår vi med å tilpasse kontrakter og fordele risiko knyttet til nye myndighetskrav, samt med vurderinger av prosjektrisiko opp mot sikkerhets- og beredskapsregelverket.
